Lever fortsatt..

.. men internettet har hatt litt problemer med aa puste. Tror nettet har vert vekke i over to uker, og jeg maa nesten si at jeg er litt stolt av meg selv som ikke friket helt ut! Jeg hadde msn da, men ellers var jeg ganske lost.

Det har skjedd en del siden sist, saa mye, at jeg tror ikke jeg klarer aa fortelle alt. Faar holde det i smaa detaljer. Jeg har vert paa hyttetur til Robe, som er det soorligste punktet i Australia. Familien til Karen hadde leid et beach house, og var snille nokk til aa dra meg med.

Det var en rolig dag, og alle i familen Smith var i godt humoor, og gikk aa nynnet paa smaasang, mens hele familien gladlig pakket i bilen. Ingen sure miner aa se, og fuglene plystert i bakgrunnen. Motorne paa bilene ble startet, og rullet av gaarde i en rolig og behagelig dur. Eller vent, det var absoulutt ikke det som skjedde. Det foorste som skjedde var paa onsdagskveld, da jeg fikk vite at de ikke hadde tid til aa ta seg ti minutt ekstra for aa komme og hente meg om morningen, saa jeg var selv noodt til aa faa min vertsmor til aa kjoore meg til Karen kvelden foor. Greit nokk, det var ikke det verste som kunne ha skjedd.

Saa kom morgenen. De som kjenner denne familien her, vet at stress ikke er et ukjent ord for dem. Vi ble vekket av snorrunger som hylte aa skrek klokken 7.. Karen begynner vell aa bli vandt til det, men jeg maa si at jeg fortrekker aa ha eldre soosken i hus. Naar vi kommer ut i stuen blir vi moodt av Sally(Karens mor) som stresser i siste liten med aa faa huset ryddig, noe som vil trenge mer en et par timer faar aa si det saann.. Vi hjelper henne litt, lager oss selv frokost, og gjoor oss selv klare for avgang. Litt etter saa kommer faren hjem, og han var alt annet en blid! Jeg sitter paa rommet til Karen og og hoorer bare Demi, soosteren til Karen, rope SHIT SHIT SHIT, mens hun looper inn paa rommet. Saa kommer tordenet. Sally og Ross gaar inn paa rommet sitt som er i enden av huset, men vi kan fortsatt hoore stemmene skrike til hverandre. Ikke akuratt en hyggelig start paa tur?

Tilslutt klarte vi alle sammen komme oss i bilene og starte turen. Men som sakt saa var det ikke noen rolig tur vi bega oss ut paa. Vi var oppe i 145km i timen! Naar vi kjoorte paa motorveien saa gikk det helt greit, fordi da var veiene fine og beine, men naar vi kom oss et stykke videre, saa ble veiene smalere og hommpitte, og da maa jeg innroomme at det gikk litt fort i svingene.

Ja, jeg skal spare dere for alle detaljene, men Robe var en kjempe fin by. Jeg elsket aa vere der, og ville ikke reise hjem. Siden jeg bare var et paaheng, saa ble det luftmadrass paa meg. Men jeg overlevde utrolig nokk :P Jeg og Karen gikk mange turer mens vi var der. Vi fant en rute til byen, og familien til Karen syns at vi var totaly crazy som hadde gaatt saa langt. Men jeg og Karen fortsatt bare med ekstra walking og gikk en god avstand paa stranden. De maa nokk tro at folk i Norge er utrolig spreke av seg.

En dag gikk jeg, Karen, Demi og Ross ut paa tur faar aa se paa klippene. Vi fant oss en liten strand som det gikk ann aa hoppe ned til. Det var utrolig nydelig! Karen klarte jo selvfoolgelig aa dette i vannet, og bestemte seg da for aa ta seg en svoommetur. KAAALDT sier bare jeg :P Vi hadde litt problemer paa opp veien. Ross sa at han kunne klatre opp foorst, og hjelpe oss opp, men med tanke paa at han er paa stoorrelsen med nissen gikk ikke det saa bra. Jeg og Karen kom oss opp, og brukte vaares norwegian muscles til aa faa di andre opp. En latter ble det hvertfall.

Under oppholdet saa slo typen til Demi opp med henne. Paa tekstmelding! Det ble litt troosting kan du si, og jeg har nokk en gang faatt bekreftet at det ikke er min sterkeste side :P Faar bare haape at jeg ikke gjorde ting verre. Hehe... men det virker som at hun kom over det fort, og siden det naa er to uker siden jeg var paa tur saa kan jeg roope det at hun tilbringer netter over hoss han enda, har bekreftet kyssing selv om de har slaatt opp, og har hatt one night stand men en annen.. Saa jeg skal la dere selv faa lov til aa bestemme hva dere synst om henne...

Saa begynnte skolen igjen.. Alltid like koselig vettu ^^ Jeg klarte og komme meg opp av senga og dra meg ut paa vei til bussen, og endte tilsutt opp paa skolen. Jeg har komt i kontakt med en som er fra englang. Vi har psychology isammen. Han er veldig koselig, men problemet er bare at jeg sliter med aa faarstaa hva han sier. Han har en veldig britisk/irlandsk/something dialekt, som ikke akuratt er sakpt for mine oorer. En utfordring it is...

Saa har jeg spart det beste til slutt. Igaar kom vi i kontakt med proffe fotballspillere, som var i byen for feire end of season. De var egentlig fra Melbourne... Kjekke australske fotballspillere, hvem sier nei takk? :D Vi har naa nummeret, og hvem vet, kanskje vi treffes igjen naar vi skal dit i Januar =)

Bilder kommer senere..